Wybrzeże fiordowe

Sognefjorden

Wybrzeże fiordowe – rodzaj wybrzeża wysokiego, które powstaje w wyniku zalania morzem długich, wąskich, głębokich (U-kształtnych) dolin polodowcowych (fiordów) na obszarach górskich. Doliny te tworzą zatoki (do kilkuset km długości) o stromych ścianach sięgających kilometra wysokości. Wybrzeże to występuje m.in.: w płn.-zach. Norwegia, Nowa Zelandia, Szkocja, Alaska, Antarktyda, Grenlandia, pd. Chile.

Najdłuższy fiord: Scoresby Sund we wschodniej części Grenlandii (350km).

w Europie: Sognefjord w Norwegii (204 km).

Bibliografia

  • Witold Mizerski, Jan Żukowski: Tablice geograficzne. Warszawa: Adamantan, 2008, s. 86-88. ISBN 978-83-7350-121-8.
  • Hanne Sandell, Birger Sandell: Archaeology and Environment in the Scoresby Sund Fjord. Museum Tusculanum Press, 1991, s. 7. ISBN 87-635-1208-4.
  • Sognefjorden (norw. nynorsk). Store norske leksikon. [dostęp 2014-05-06].

Media użyte na tej stronie

Balestrand.jpg
Autor: Per Olav Bøyum, Licencja: CC BY 2.0
Fjorden til høgre i biletet er ytre delen av Fjærlandsfjorden. Neset som går mellom han og Sognefjorden er Vengeneset. Der ser ein ferjestaden Dragsvik. Bak det går Esefjorden innover. På hi sida av Esefjorden ligg kommunesenteret i Balestrand, Holmen, der det store bygget ein kan skimte nede med fjorden er Kviknes hotell. Vegen som går frå Dragsvik og mot høgre er Riksveg 13, medan Riksveg 55 går frå Dragsvik og langs Esefjorden og gjennom Holmen og fortset utover langsmed Sognefjorden.